|
Desperado (1995)
Rodriguez første big-money-film er en noe skuffende Mexico-basert biografisk actionkriminal med Antonio Banderas i hovedrollen. Rodriguez gjorde sitt gjennombrudd med lavbudsjett-filmen El Mariachi i 1992, og i Desperado får han frem deler av sitt talent selv om han ikke lykkes fullt ut med resultatet. Rodriguez har blitt utropt som Tarantinos etterfølger, og har klare likhetstrekk til den geniforklarte amerikaneren. Allikevel er det klare forskjeller å spore på grunnlag av denne filmen. Desperado er en voldsfilm som dyrker volden for voldens skyld - et likhetstrekk med Tarantino. Men Rodriguez har funnet en filmform som står svært nær 50- og 60-tallets poetiske realisme. Sergio Leone er et navn som raskt kommer på tungen, og Rodriguez har klare forbindelser til ham. I Desperado finnes mange av Leones spesielle kjennetegn: det lave tempoet - i klipping og narrativ progresjon, karakteriseringene (særlig av hovedpersonen) og ikke minst bruken av stillheten som et virkemiddel. I Desperado utgjør verken
historien eller Banderas-karakteren det mest slagkraftige.
Regissøren virker faktisk å bry seg mindre om dette. Det vesentlige
er utføringen av elementene ovenfor - men også mer
Tarantino-pregede virkemidler som digresjoner, kuriositet,
dialoger og ikke minst det estetiske og kunstneriske ved den
bevisste bruken av vold. Potensialet er stort i denne type film,
men Desperado er ikke helt den sammenspikringen av innfall
og idéer som den kunne ha vært. Alt er duket for at resultatet blir bedre
neste gang, for orginalitet ligger i luften rundt Rodriguez sitt
navn. Se opp for Quentin Tarantino i en mindre
rolle (med en sterk vits).
|