the fresh films reviews

S I N C E   1 9 9 7










 

 

Dominick and Eugene (1988)

Regi:
Robert M. Young
AKA
Nicky and Gino
Produksjonsland
USA
Genre
Drama
Norsk tittel
Nicky og Gino
Spilletid
111 minutter
Produksjon:
Marvin Minoff
Mike Farrell
Manus:
Alvin Sargent
Corey Blechman
Basert på en historie av:
Danny Porfirio


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Eugene "Gino" Luciano Ray Liotta ½
Dominick "Nicky" Luciano Tom Hulce
Jennifer Reston Jamie Lee Curtis
Dr. Levinson Robert Levine ½
Larry Higgins Todd Graff
Jesse Johnson Bill Cobbs ½
Mrs. Gianelli Mimi Cecchini ½
Martin Chernak David Strathairn ½

 

Handling/Kritikk

Nicky er 25 år, jobber som søppelmann og bor sammen med tvillingbroren Gino. Gino er en hardtarbeidende legestudent - og en lovende sådann. Nicky er glad i broren, jobben, Jesus og naboen Mrs. Gianelli. Han er en 12-åring i en voksen kropp, og han er en gjennomført snill gutt. Hvis det er noen som ikke er snille mot hverandre, blir Nicky lei seg. Men da er alltid Gino der og trøster ham. Slik er livet for Nicky og Gino, og slik har det alltid vært.

Regissør Robert M. Young innleder denne filmen med å hoppe rett inn i hverdagen til de to brødrene. In medias res i beste effekt, og han bygger opp historien og karakterrelasjonene derfra. Youngs genistrek er hvordan han aldri - ikke engang med den minste ting - forteller oss noe som vi ikke får vite gjennom enten Nicky eller Gino. Liotta og Hulce benyttes tålmodig som prosjektører, og de blir gitt ansvaret å fortelle historien om Nicky og Gino.

Ved første øyekast er Dominck and Eugene et karakterdrama uten videre dybde. Fra første start hviler filmen på sjarme, lystighet og den hverdagslige stemningen. Men etter hvert viser den seg å inneholde noe mer, og vi gripes av besettelsen om hvordan det hele egentlig henger sammen. Young greier å gjennomføre kunststykket å få en bi-historie (om Chernak-familien) til å virke hensiktsmessig i utviklingen av hovedhistorien - hvilket ikke er en enkel vending.

Mest interessant i filmen er karakterportrettene. Tom Hulce, som var så fantastisk fire år tidligere i Milos Formans Amadeus, gjentar bedriften denne gang. Hulces største styrke som skuespiller er hans fantastiske evne til å bygge karakteren innenfra. Mens en klassisk trenet skuespiller bygger karakteren utvendig ved hjelp av gode skuespillerteknikker, går Hulce inn i karakteren sin med sådann helhjertethet at prestasjonen hans bare vokser med filmen. I Dominick and Eugene har Hulce den åpenbare sympatiske rollen. Han har ingen problemer med å gi Nicky den indre godhet og naturlige barnlige sjarm som kreves. Men den største utfordringen hans er å gi Nicky en hensiktsmessig kombinasjon av det barnlige sinn og hans plass i det voksne liv. Tro om Tom Hanks har tatt en titt før innspillingen av Forrest Gump - vel jeg skal ikke klandre noen for godt forarbeid.

Tom Hulce som Nicky stjeler showet, men hva interessante karakterer angår så se vel så mye på Liottas Gino. Tenk over hvilken konstant ambivalens som yrer i Gino. Uten å røpe for mye, kan jeg befeste Ginos karakter som en av de mest komplekse i historien. Så utrolig mye ligger bak Ginos handlinger og holdninger, og det er en glimrende jobb talentfulle Ray Liotta gjør med å få dette frem.

Dominick and Eugene er en sterk og drivende film. Den har så mye å fortelle - og så mye med dyp mennesklighet og sterkt budskap. Den er en film til sann ettertanke på grunn av sin kompleksitet. Men den er også en film som er verdifull på grunn av dens enkelhet og barnslige enfoldghet. Dominick and Eugene forteller mye igjennom Nickys sinn, og den får frem mange lettsindige små gleder. Aller best i så måte er scenen der Nicky og Gino er på badet og vasker seg. Så filmatisk enkelt, men med sådann hjertlig styrke satt i den rette sammenhengen. En sammenheng Dominick and Eugene finner.

Copyright © 5.2.98 F G Fevang