|
|
Entrapment (1999) "Hvem er tyv og hvem er ikke, er hva filmen bygger sin suspense på. Men det blir ikke særlig spennende, for vi synes at alle er snille uansett."
Entrapment
er fullt severdig - på sitt begrensede plan og til sin begrensede målgruppe.
Dersom man godkjenner Hollywoods mest banale form for filmfortelling, og
i tillegg er rundt 12 år, så er dette muligens noe sånt som en
vellykket film. Men for deg som har sett film før, og søker
utfordringer intellektuelt såvel som stilmessig, så vil du ikke gå
glipp av stort om du lar Sean og Catherine utspille sin noe utroverdige
romanse på egenhånd.
For Sean Connery - som på sitt beste kan holde en svak film oppe på
egenhånd - er ikke i sitt ess her. Det virker som han ikke helt tror på
at Zeta-Jones kunne falle for ham - og dermed er mye av sjarmen hans
borte. Er man over 70 år og ikke har fullklaff med sjarmen, så blir man
neppe særlig tiltrekkende for en 27 år gammel skjønnhet. Zeta-Jones selv
greier heller ikke å tilføre filmen mer enn det ytterst nødvendige. Og
når vi ikke har to interessante filmpersonligheter å se på, står vi
tilbake med et manus
som stort sett omhandler tyver og røvere på barne-tv-nivå. Hvem er
tyv og hvem er ikke? Det er hva filmen bygger spenningen rundt. Men det blir
ikke særlig spennende, for vi synes at alle er snille uansett. Entrapment
har noen elementer som funker. Vi får et par godt koreograferte
innbruddsscener som er både imponerende og spennende, og det er faktisk
et par vendinger i historien som tar deg litt på senga. Overraskelser
er stort sett utelukkende posistivt for filmer - i allefall dersom de er
hollywoodske, og Entrapment har heldigvis en liten håndfull av
dem.
Dette inkluderer dog ikke romansen mellom Connery og Zeta-Jones som
dessverre blir både uforlokkende og forutsigbar. Det er lite eller
ingen kjemi mellom de to ellers så forlokkende stjernene, og
forklaringen ligger nok mye i aldersforskjellen, selv om Michael Douglas
muligens ikke er helt enig i det. Copyright
© 17.7.1999 Fredrik Gunerius Fevang |