|
|
|
|
 |
From Hell (2001)
Milevis fra Menace II Society og American Presidents slynger Hughes-brødrene seg ivrig inn i det victorianske London, og lager et ved første øyekast stereotypt portrett av en brosteinsbelagt by full av ”uheldige” kvinner med skittent språkbruk, skråspyttende sluskemenn, og et slitent rettsvesen som prøver å holde styr på det hele. Vi møter en mørk og fuktig by, full av trange smug og bakgater, og en Fagin-kopi på hvert hjørne. Men i motsetning til det slående dog ukomplekse politiske budskapet i Oliver Twist, møter vi her det samme samfunnet fra en skitnere synsvinkel, og med flere ubesvarte spørsmål. Midt oppe i det hele blir vi kjent med en gjeng prostituerte i en større økonomisk knipe enn vanlig, en synsk ung etterforsker avhengig av diverse derivater fra opiumplanten, samt en serie bestialske mord på de nevnte prostituerte. Vi er dermed midt oppe i historien om Jack the Ripper – en historie skråstrek legende allerede så full av usikre momenter, at denne versjonens mer eller mindre suggestive videreutvikling ikke er ødeleggende i særlig grad. For kjernen i historien er kjent såvel som viden anerkjent. Forskjellen er at From Hell ikke bare er ute etter å lage en Sherlock Holmes / Mr. Watson historie (selv om parallellene tidvis er begeistrende tydelige). Og den er ei heller bare ute etter å lage en kjappklippet slasher-versjon av en av tidenes første virkelige knivstikkende antihelt (til tross for at dette oppdraget er farlig nær å lykkes). For det From Hell noe overraskende også makter, er å skildre et par usedvanlig interessante og empatiske karakterrelasjoner. Den ene er de ”unfortunate women”, og forholdet mellom dem, hvor Heather Grahams sterke Mary Kelly er i sentrum, omkranset av et sterkt og inngående søsterskap av karakterer som langt fra plages av den mangelen på kompleksitet man innledningsvis kunne frykte. Den andre er Johnny Depp-karakteren, og da snarere hans åndelige enn faglige liv. Depp spiller sin inspektør Abberline med en søt liten dose ironi, og følger således opp sin rolle som Ichabod Crane i Sleepy Hollow. Men tolkningen er ikke mindre seriøs av denne grunn, og Depps delikate mystikk er nok en gang en klar styrke for en film han leder. Forholdet mellom ham og Graham-figuren utvikler seg til å bli tematisk avgjørende, om enn ikke narrativt tungtveiende – hvilket er en aldri så lite genistrek. Uten å avsløre mer om mystieriet i seg selv, veier From Hell i sin siste tredjedel opp for en tidligere noe udynamisk progresjon i historien, gjennom en hardtslående politisk oppnøsting. Og tematisk framstår dette vel så sterkt, som den (noe mangelfulle) psykologiske profilen av den virkelige hovedpersonen. For til tross for at Hughes-brødrenes sceneskifte er langt fra mislykket, er ikke legenden om Jack the Ripper mindre mystisk etter denne filmen heller. |
||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
