Sleepy Hollow (1999)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Ichabod Crane	Johnny Depp	½
Katrina Van Tassel	Christina Ricci	½
Crone	Miranda Richardson
Baltus Van Tassel	Michael Gambon
Brom Van Brunt	Casper Van Dien	½
Reverend Steenwyck	Jeffrey Jones	½
Burgomaster	Christopher Lee	½
Magistrate Phillipse	Richard Griffiths	½
Doctor Lancaster	Ian McDiarmid	½
Notary Hardenbrook	Michael Gough	½
Hessian Horseman	Christopher Walken	½
Young Masbath	Marc Pickering
Lady Crane	Lisa Marie	½
Killian	Steven Waddington	½
Beth Killian	Claire Skinner	½
High Constable	Alun Armstrong	½
Van Garrett	Martin Landau	½

Handling/Kritikk

Man kan neppe huske å ha sett en film hvor Johnny Depp har vært feilplassert. Ei heller kan man tenke seg karakterer han ikke kler å besette. Ja, for det er nettopp dette Depp har vist seg å være en av de beste i bransjen til; å virkelig innta sine karakterer. Hans vakre ansiktstrekk kan like gjerne fremstå silkemykt sensuelle som mystisk skremmende. I Sleepy Hollow kombinerer han begge disse med en dose lystig humor.

Det er tredje gang herrene Burton og Depp forenes, og for tredje gang er det nettopp deres samlede talent som utgjør den lille forskjellen fra det høyst ordinære. For Sleepy Hollow, varierende løst og fast basert på Washington Irvings roman, er intet annet enn en klassisk oppbygget thriller som tidvis klynger seg uselvstendig nært til genrekonvensjonene. Avslutningen er i så måte en aldri så liten nedtur fra hva Burton og Depp sammen har bygget opp i løpet av filmen, men den er intet mer så enn at vi lar det passere. For vi forstår jo at intensjonene ikke var eksperimentell filmform eller overraskende narrative vendinger. Når man tenker seg om, handler sjelden Burtons eksentriske filmskaping om slikt. Den handler snarere om eksentriske karakterer, eiendommelige miljøer og de endeløse mulighetene unge Burton finner i mise-en-scene.

Sistnevnte er det kanskje nettopp Tim Burton, av dagens filmskapere, som legger mest vekt på. Og Sleepy Hollow er i så måte intet steg tilbake. Den fantastiske landsbyen er bygget opp fra bunnen, kostymene har ikke en detalj overlatt til tilfeldighetene, og lyssettingen er intet mindre enn herlig. Burton går mørkt, virkelig mørkt, uten at han nødvendigvis forkaster muligheten av å inkludere lystighet til tross for lyssettingen. Således er dette ingen film noir, ei heller sett bort i fra tidsepoken. Burton benytter mise-en-scene til å skape den eventyrlige, gotiske stemningen. Han bruker den til å beramme horror-delen av narrasjonen. Som Francis Ford Coppola (forøvrig executive producer i Sleepy Hollow) gjorde det med Bram Stoker's Dracula (1992).

Men Burton har plass til så mye annet morsomt på veien. Han leker Agatha Christie gjennom Johnny Depp. Han leker med helte-konvensjonen ved å gjøre Depp-karakteren til en vågal reddhare (som forøvrig i disse situasjonene har klare likheter med Edward Scissorhands). Og han sår og høster proper slik bare gode, gamle klassikere kunne det. Burton avslører seg således som en av få av dagens filmskapere som har beholdt sin ærefyktige respekt for filmmediet. Han er 'classy', og han ønsker ikke å legge skjul på det.

Den tidligere nevnte lystigheten kan langt på vei takke en rekke morsomme 'instrumenter' som Depp pryder blant annet sitt ansikt med. Selv har Depp og hans karakter nok med å være fullstendig oppjaget i sine respektive arbeid. Depps Ichabod Crane er en nervøs, innbitt, romantisk, darwinistisk, vågal, og klønete 1700-tallsetterforsker. Han har intet problem med å sjarmere tilskueren i senk, selv om man aldri vil mistenke ham for å ha dette ærendet fore. For nok en gang beviser Johnny Depp at han er en av de mest mytebevarende og mystikkomspunnede skuespillerne i yrket. At han var Edward Saksehånd og Ed Wood er absolutt ikke uforståelig, og om han faktisk i virkeligheten er en vanlig mann av kjøtt og blod, kan vi tvile sterkt på.

Copyright © 22.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang