|
|
|
|
 |
Goodfellas (1990)
"Scorsese lager en film som oser av profesjonalisme og tettpakkede bilder"
GoodFellas
har en rimelig kurant historie å presentere. Den er isolert sett ikke
av de mest interessante – ja, innenfor sjangeren er den faktisk ganske ordinær
– men
så er det heller ikke det som utgjør denne filmens styrke. Noe Martin
Scorsese oppskriftsmessig skal ha mye av æren for. Filmen er biografisk fortalt, sentrert rundt livet til Henry Hill, en mann som har hatt én fot innenfor mafiaen siden han var ung tenåring. Han forteller om hvilket bekymringsløst liv de levde innenfor et kriminelt, men hengivent miljø. Og han forteller om mennesker han møter opp gjennom livet, og om hvordan feilskjærene etter hvert inntrer. Vi møter Ray Liotta i hovedrollen. Liotta, som begynte sent i bransjen, leverer en bærende og god prestasjon som filmen bygges opp rundt. Og Scorsese er flink til å benytte og ta vare på karakteren hans. Men aller flinkest er Scorsese i måten han bygger opp og fletter inn de øvrige karakterene. Goodfellas har en klar styrke i en rekke interessante og velspilte biroller. Joe Pesci (som fikk Oscar for rollen) er eksplosiv som Tommy DeVito. Robert De Niro leverer en typisk, men bunnsolid tolkning (en av hans beste på en stund), og Paul Sorvino er som vanlig intens og drivende i sin rolle som gudfaren Paul Cicero. Også Lorraine Bracco utvikler karakteren sin glimrende som Henrys kone. Og med denne stammen av storartede skuespillerprestasjoner greier Scorsese å la de ulike karakterenes viktighet flyte fra periode til periode i filmen. Snakker man om fortellermessig realisme som styrke i en film, kommer man knapt nærmere enn Scorseses gjør her. Som vanlig er han en mester med detaljer og lager en film som oser av profesjonalisme og tettpakkede bilder. Copyright
© 22.7.1999 Fredrik G Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
