|
|
Highlander (1986)
Den kommersialiserte Highlander tar utgangspunkt i en dugelig historie om en type menneskeart som ikke kan dø. Her er det grunnlag for stilfull skildring av eksistensiell håpløshet og for dyptgående gransking av en tematikk som på ingen måte er uinteressant. Men til dette stadiet kommer Highlander aldri. For dette er et av de bedre eksemplene på hvordan man uanstrengt kan gjøre en potensielt god historie til en kjedelig film. Regissøren heter Russell Mulcahy, er australsk, og har (ganske tydelig) en bakgrunn fra musikkvideoer. Hans påvirkning på denne filmen er ikke heldig. Her er det mange ideer og lite helhet. Når alt kommer til alt er filmens største problem en svært ujevn, og tidvis horribelt feilplassert stil – like brautende og fordummende som den kjedelige slemmingen i Clancy Browns skikkelse. Særlig bra funker heller ikke romansen mellom Lambert og Hart, mens deler av scenene fra det sekstende århundrets Skottland er påtatte og blaserte. Heldigvis for vår gamle Bond-helt Sean
Connery står hans prestasjon i skarp kontrast til filmen forøvrig – han
er det eneste i filmen som
virkelig er velplassert og interessant. Dermed fungerer også
scenene mellom Connery og Lambert best – både på karakterplan og tematisk. En
dypere gransking av det "udødelige" fenomenet kunne
vært på sin plass, men dette må vike for bråkete og masete
action i verste hollywoodske stil. Etterfulgt av Highlander II: The
Quickening (1991).
|