|
The Hours (2002)
Med Virginia Woolfs roman "Mrs. Dalloway" fra 1925 som grunnlag, skrev Michael Cunningham romanen "The Hours" om tre kvinner som på hver sin måte er preget av den nevnte boka. Stephen Daldry (Billy Elliot) er regissøren som våger å gjøre film av det hele. Noe som krever stor narrativ forståelse og bevissthet, samt evne til å levere en tematikk som ikke løper løpsk. Daldry gjør nettopp dette, og regisserer med intelligens og tålmodighet. Det interessante med narrasjonen er hvordan vi blir presentert for tre kvinner fra hver sin tid og hvert sitt sted, som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Det hele er flettende fortalt, med eleganse, om enn noe mangelfull dynamikk. Og ved velformulert implisitt narrasjon lærer vi å kjenne de tre kvinnenes felles savn, lyster, anger, fremmedgjorthet og - omsider - aksept. The Hours er en møysommelig film, som baserer mye av sin progresjon på rollefigurenes taushet og introversjon. Og her er de tre hovedrolleinnehaverne uvurderlige: Kidman er ugjenkjennelig beisk med et fantastisk kroppsspråk, Moore er hensiktsmessig 'forstadsidyll-overfladisk', mens Streep briljerer med sin krampeaktige påtatte tilfredshet. Filmen er meget granskene når det gjelder sine rollefigurer, og det er svært interessant hvordan Daldy greier å inkludere sin tematisering av homofili og feminisme uten å på noen som helst måte være bombastisk. Den kanskje beste vinklingen The Hours kan tilby er nettopp det sistnevnte; kvinners evne til å leve frigjort og utviklingen av denne. Woolf (fra 1920-tallet) var frigjort i sin sjel, men måtte finne sin plass i samfunnet. Dette førte i sin tur til hennes "galskap" og omsider selvmord. Laura Brown (fra 1950-tallet) tok steget, men måtte finne seg i å leve med skammen dette brakte med seg. Mens Clorissa Vaughan (fra vår tid) klarer ikke å tillate seg selv å gjøre det. Hun trenger lang tid for å akseptere seg selv, slik omverdenen hennes for lengst har gjort. |