In America (2003)

Rolleliste:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Johnny Sullivan	Paddy Considine	½
Sarah Sullivan	Samantha Morton	½
Christy Sullivan	Sarah Bolger	½
Ariel Sullivan	Emma Bolger
Mateo	Djimon Hounsou	½

Handling/Kritikk

Jim Sheridans film om en irsk families immigrasjon til New York er en høyst personlig, om enn ikke fullstendig selvbiografisk affære. Den er så full av hverdagslig ærlighet og fortellermessig tålmodighet at den (til tross for at den inneholder sin del av sentimentalitet) inntar en overveldende form for realisme. Enkelte av meldingene Sheridan ønsker å levere, har en filosofisk og poetisk form over seg, men rollefigurene som bruker til å levere dem med, er så velskrevne at de ikke fremstår skrevne i det hele tatt. Om noe kan sies å komme til liv på lerretet, gjør familien Sullivan nettopp dette.

Hemmeligheten er delt i tre: Sheridan (som har skrevet det hele sammen med sine to døtre) immigrerte selv med sin familie fra Irland til New York på 80-tallet, og ærligheten og lidenskapen dette er skrevet med er tydelig fra første øyeblikk. Det personlige og intime er overøsende - og smittende. Videre regisserer Sheridan med en delikat balanse. Han vil vekke følelser, men også kontrollere dem. Gjennom å opprettholde det gåtefulle med Mateo-karakteren skaper han også en andel spenning, som er med på bygge opp til den kanskje beste enkeltscenen i filmen (da Considine konfronterer Hounsou). Og til sist: skuespillet. Foruten Hounsous medvirkning i Amistad og Gladiator, og Mortons rolle i Minority Report, er det ikke mange som kjenner ansiktene som legemliggjør Sheridans fem viktigste roller. Men kjent som en "actors director" som han er, får han frem en ærlighet og spontanitet i dem alle som er eksepsjonell. Briten Paddy Considine er fantastisk i farsrollen, Morton full av lidenskap som moren, og de to Bolger-søstrene er både fortryllende og dramatisk dyktige. Djimon Hounsou har på mange måter den mest takknemlige rollen, ettersom han hjelpes på vei av sin rollefigurs mystikk og kraft. Men afrikaneren gir rollen både eksplosivitet og sårbarhet, og gjør sin kanskje beste rolle.

In America er narrativt sett både alminnelig og (om man vil være kynisk) forutsigbar. Men Sheridans forførende og personlige preg gjør den til en usedvanlig gripende opplevelse. Den har den eiendommelige sjarmen som små filmproduksjoner på sitt beste kan ha, og som man sjelden ser i "store" filmer hvor grobunnen for det intime og private ikke er det beste. I In America er ikke bare grobunnen for nettopp slik intimitet god, men Sheridan har også laget frøene selv. Og da vet vi jo hva ordtaket sier.