Temaet i Adrian Lynes Indecent Proposal er like interessant som det er kjedsommelig uoriginalt: penger kontra sex/følelser. Man kan knapt finne et eldre tema i spillet mellom mann og kvinne. Det filmatiske potensialet er likefullt enormt. Her finnes de fleste elementer Hollywood-businessen i det hele tatt er bygget på. Og filmskaperne er i stand til å få tilskueren til å føle empati (eller i det minste sympati) med alle de tre hovedpersonene. Det hele ser lyst ut, men det blir etter hvert knute på tråden når Lyne forsøker å nøste det hele opp fra en realistisk synsvinkel.

Ideen er dog både sjarmerende og intrikat. Vi møter det stormforelskede paret Diana og David Murphy (Demi Moore og Woody Harrelson). De er i etableringsfasen, mangler penger og drar til Las Vegas for å prøve lykken. Der treffer de milliardæren John Gage (Robert Redford), som tar kontakt simpelthen fordi han er tiltrukket av Diana. Etter et tilsynelatende vennskaplig sosialt samvær tilbyr Gage paret en million dollar for en natt med Diana.

Det moralske spørsmålet her er åpenbart (og alltid et relevant diskusjonstema). Vi har alle vår mening om hva vi ville syntes om et slikt tilbud, og det er heller ikke dette filmskaperen er ute etter å sette på agendaen. Adrian Lyne er først og fremst en tematisk utfordrende regissør. Han er usynlig stilistisk og lar skuespillerne være filmens drivkraft. Han er opptatt av å tematisere sex, og særlig i kontroversielle former. Men etter at vi har møtt en utvilsomt sjarmerende Robert Redford, blitt presentert for en velkomponert problemstilling og vært vitne til en noe pinlig sexscene (hvor heldigvis det meste blir latt være implisitt), sitter vi igjen med en times manipulativ og kunstig «dagen derpå»-utredelse. Det er ingen som betviler at noe slikt som dette ville kunne sette spor i og skape problemer for et forhold. Men Lyne får ikke helt til den diskusjonen, og verken Harrelson eller Moore har registeret til å gjøre et middelmådig manus troverdig.

Det vi sitter igjen med, er en kunstig romantisk tragedie – som til slutt naturligvis får en tilfredsstillende oppnøsting. Det interessante med Indecent Proposal er og blir ideen og innledningen. Og det er en sjarmerende (om enn noe påtatt) Robert Redford som driver denne delen av filmen. Chicago Sun Times-kritikeren Roger Ebert hadde diskutert problemstillingen med noen bekjente, hvorpå en kvinne hadde svart at hvis hun hadde hatt valget mellom å være tro mot Woody Harrelson eller å «synde» med Robert Redford, kunne Bob beholdt millionen sin og hun ville vurdert det uansett. Og uten å antyde at dette er problemet med Indecent Proposal, så skjønner jeg hva hun mener.