|
|
I.Q. (1994)
For I.Q. er ikke helt som den tradisjonelle romantiske komedien - rent bortsett fra selve romansen selvsagt. Historien lukker seg om en godhjertet og vitenskapsinteressert (men ikke særlig begavet) bilmekaniker ved navn Ed. Han treffer den vakre Catherine som er forlovet med den typisk stive, engelske intellektuelle. Enfoldige Ed får en tøff jobb med å overbevise Catherine at han er den rette for henne - men han får heldigvis hjelp fra Catherines onkel - Albert Einstein - og hans kamerater. Regien er ved Fred Schepisi, og han har foretatt noen smarte valg i vinklingen sin. Et av disse er hvordan det aldri fokuseres på rivalisering mellom Ed og Catherines forlovede, men snarere hvordan Catherine må lære seg å lytte til hjertet sitt såvel som hjernen. Og i dette ærend er det filmen introduserer Walter Matthau som Albert Einstein - i handlingens 50-tall et aldrende geni som har fått øynene opp for de små og enkle gleder i livet. Og det er virkelig både komisk og dramatisk verdi i scenene med Matthau og hans tre likesinnede kamerater. Alle mer godhjertede og snille enn man noen gang kunne forestille seg. Men så er ei heller denne bekymringsløse filmen ute i ærend av å være kritisk på noen eller noe. Her finnes en liten engasjerende historie å fortelle, med noen svært smarte vendinger i ny og ne. Og da godtar vi greit at det hele er mest underholdning - og lett sådan. Copyright © 8.10.2000 Fredrik Gunerius Fevang |