film

reviews









 

Man on the Moon (1999)

Regi:
Milos Forman
PRODUKSJONSLAND
USA
GENRE
Komedie, drama, biografi
NORSK TITTEL
Man on the Moon
SPILLETID
118 minutter
Produksjon:
Danny De Vito
Michael Shamberg
Stacey Sher
Manus:
Scott Alexander
Larry Karaszewski


Rolleliste:

Karakter Skuespiller Vurdering
Andy Kaufman Jim Carrey
George Shapiro Danny De Vito
Lynne Margulies Courtney Love
Club owner George Shapiro ½
Bob Zmuda Paul Giamatti
Maynard Smith Vincent Schiavelli ½
Ed. Weinberger Peter Bonerz ½
Jerry Lawler Jerry Lawler ½

 

Anmeldelse

I form og innfallsvinkel er Man on the Moon meget lik Milos Formans forrige film, The People vs. Larry Flynt (1996). Begge er biografiske fortellinger om vågale offentlige figurer som i sin tid ble misforstått av samfunnet. Begge er nøyaktige miljøskildringer av 70-tallet. Og ingen av dem tar et åpenbart parti med hovedpersonene.

Filmens største styrke er den biografiske beretningen, og vinklingen av denne. Mystikken som omsvermet Kaufman, er vesentlig i så måte, og Forman overfører denne mystikken effektivt til filmen. I lang tid vet vi ikke når Carrey-karakteren bløffer, og når han er ærlig. I lang tid vet vi ikke hva eller hvem som er hans virkelige jeg. På et punkt i filmen sier Courney Love til kjæresten Andy Kaufman: «There is no real you». Og dette er mye av basisen for nerven i historien – vårt ønske om å komme til bunns i mysteriet Kaufman – og Formans ønske om å skjule det for oss.

Filmatisk er Man on the Moon langt fra så uforståelig som Kaufman fremstår. Forman er og har alltid vært tilhenger av en relativt dempet filmstil og en konvensjonell fortellerstil. Han er utrolig flink til å gi filmen fremdrift, men først og fremst er dette et inngående karakterportrett. Hovedpersonene granskes med hengiven respekt, men også med en tilsynelatende objektivitet som gjør dem interessante – og da særlig Kaufman selv.

Hvilket fører oss til Jim Carrey, som har en uforholdsmessig stor del av denne filmen hvilende på sine skuldre. Forman kunne ikke bestemme seg for om han ville ha Carrey eller Edward Norton i hovedrollen, og ga ansvaret til studioet. De valgte Carrey på økonomisk grunnlag, men de gjorde også utvilsomt det riktige faglige valget. Ikke bare er parallellene mellom Carrey og Kaufman åpenbare, men Carrey er også en av få som kan gi liv til Kaufmans mange ulike og svært eksentriske figurer. Og som i The Truman Show får han også muligheten til å vise seg fra en mer dramatisk side. Selv om han selvsagt er på sitt beste når han får muligheten til å bruke sitt unike komiske talent til å gjøre dette til en vektig komedie med massevis av god, bittersøt humor.

Copyright © 29.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang