Master and Commander:
The Far Side of the World (2003)
    
|
Regi:
Peter Weir |
PRODUKSJONSLAND
USA |
GENRE
Drama |
NORSK
TITTEL
Master
and Commander |
SPILLETID
138 minutter |
|
Produksjon:
Samuel Goldwyn
Jr.
Duncan Henderson
Peter Weir |
Manus
basert på bøkene av Patrick O'Brian:
Peter Weir
John Collee |
Handling/Kritikk
Peter Weirs Master and Commander
er et raffinert og elegant klassisk oppbygget spenningsdrama fra den
store seilertiden (nærmere bestemt 1806) da den engelske og franske
flåte kjempet mot hverandre på alle verdens hav. Den utgir seg
innledningsvis for å være produsert etter den velkjente
Hollywood-malen, men i tillegg til en imponerende teknisk produksjon
blir vi også presentert for et knippe velinnvevede narrative finesser.
For dette er først og fremst et verk
med fokus på fortellingen. Peter Weir er denne gangen ikke like besatt
av tematiske implikasjoner som han tidvis kan være (selv om han formulerer en
natur/krig-ligning han virker å være særs fornøyd med), og dette
gavner filmen. For fortellermessig snakker vi om et intelligent,
behagelig, innsiktsfullt og tålmodig verk. Filmen har også en interessant
spenningskurve, med et knippe overraskende effektfulle utviklingslinjer
hvor spenningen er til å ta og føle på, og supplementerer dermed en noe
saktegående oppbygning til den innlysende slagfinalen. Noen av disse
utviklingslinjene (operasjonen av Bettany-karakteren, utviklingen til
Ingleby-karakteren) er langt mer interessante enn den oppskriftsmessige, men
også meget konsise og smarte finalen.
Master and Commander har dog sin
største styrke i det sterke forholdet mellom Crowe-karakteren
og Bettany-karakteren (vakkert spilt med gjensidig respekt og en delikat
blanding av rå kraft og nærmest prosaisk romantikk av de to
skuespillerne), samt hengivenheten og vitaliseringen av det rent
maritime. Det er en film bygget opp på en gjengs lest, men som utnytter
sitt potensiale til fulle gjennom kløktig vekting og et
oppriktig forhold til karakterene og historien.
|