|
|
Oh, What a Night (1992)
To kamerater venter utålmodige på å bli kvitt sin jomfrudom en sommer i 1955. Mens den ene forsøker å overtale kjæresten sin, forelsker den andre seg i den langt eldre nabokvinnen...
Endelig er Corey Haim tilbake i en rolle skreddersydd for ham. Etter debuten i 1986 med knallsuksessen Lucas, har Haims karriere ikke blitt den han ble spådd. Rollevalgene har vært til tider bedrøvelige, mens han andre ganger har vært uheldig. Og i de siste par årene har han ikke vært satset på annet i B-produksjoner. Oh, What A Night er heller ingen storsatsing budsjettmessig. Men det er den type film som, til tross for et typisk forutsigbart manus, greier å etablere den jordnære romantiske stemningen som er så herlig med slike 50-tallsportretter. Og Haim, i hovedrollen, er bare en av mange gode karakterer i denne filmen som, til tross for sin tidvis narrative selvfølgelighet, totalt sett er en mangfoldig liten romantisk komedie. Oh, What A Night
benytter seg ikke av noen stilistiske iøynefallende virkemidler, men
forteller en klassisk 50-tallshistorie, spesielt rik på "fireøynesskildringer"
- det vil si portretter av karakterpar. Den åpenbare sjarmerende mellom
Haim og Coltrane, den blyge og forståelsesfulle mellom Donald og kjæresten,
og den sterke dog undergravde mellom Haim og Williams. Allikevel er det
skuespillerne i rollene som Donald sine foreldre som er filmens
sterkeste del. Det er muligens sjeldenheten av portretter av eldre
ektepar som gjør det hele så vakkert, men så er også samspillet
mellom de to modne skuespillerne av den typen som virkelig rører ved de
deler av følelsesregistret som en film av denne sort skal.
|