Requiem for a Dream (2000)

Rolleliste:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Sara Goldfarb	Ellen Burstyn
Harry Goldfarb	Jared Leto
Marion Silver	Jennifer Connelly	½
Tyrone C. Love	Marlon Wayans
Tappy Tibbons	Christopher McDonald
Ada	Louise Lasser

Handling/Kritikk

I forrige uke døde Hubert Selby Jr, en av de første forfatterne som skildret kontroversielle temaer som seksuell perversjon ("The Room", "The Demon") og livet som heroinjunkie ("Requiem for a Dream" fra 1978). Filmatiseringen av sistnevnte kom 22 år etter, men er fortsatt like aktuell og hardtslående. Det siste takket være den talentfulle filmskaperen Darren Aronofskys innsiktsfulle og stødige regi. Dette er riktignok et stilisert verk, men Aronofsky bruker sine stilistiske virkemidler og mise-en-scene til å på delikat vis bygge opp under sine rollefigurers sinnstilstand - hvilket i bunn og grunn er hele denne historiens essens.

Det legges ikke skjul på de positive sidene av rus, men Requiem for a Dream er likefullt relativt fordømmende. Den er kald, pessimistisk og blottet for glede - i tråd med den tematiske gjerningen, ja, men tidvis i forkynnende stor grad - på grensen til skremselspropaganda. Når dette er sagt, er filmen først og fremst usedvanlig innsiktsfull og en glimrende formidler. Hubert Selby hadde selv førstehåndskunnskap om tingene han skildret. Det er vanskelig å tenke seg annet enn at Aronofsky har det samme. Måten rollefigurenes oppturer, nedturer, desperasjon og paranoia skildres på, er en demonstrasjon på hvilke muligheter filmmediet gir for visualisering - også av mentale tilstander. Filmen er enestående klippet, og Aronofsky benytter seg effektivt av surrealistiske virkemidler idet hans viktigste redskap i denne filmen, Ellen Burstyn, terroriseres av sin egen abstinensherjede kropp.

Jared Leto og Marlon Wayans er overraskende effektive i velkjente men glimrende skrevne roller. De lever et type rusavhengig liv hvor grensen mellom det hippe, nærmest glamouriserte og det brutalt ubarmhjertige er minimal. De møter alle problemer og farer som kan forventes, idet Aronofsky slår hardt på den tematiske tromma. Men det er portretteringen av Sara, og Ellen Burstyns glimrende tolkning, som stjeler showet. Hennes skjebne er kanskje vanligere enn vi tillater oss selv å tro. Hun rusler nærmest apatisk gjennom restene av et langt liv. Burstyns fantastisk leverte monolog om å bli gammel og ikke ha noen å stelle for sender i vei et opprivende budskap som underbygger både troverdigheten og medlidenheten rollefiguren hennes bringer med seg. Hennes forfall er Requiem for a Dreams sterkeste kort. En smertefull opplevelse.

Aronofsky avslutter med parallelle klimaks av alle sine protagonisters mentale underganger, og klarer mesterstykket å gjøre det skittent og ryddig på en gang. Det er essensielt for Requiem for a Dream å finne den rette balansegangen mellom ønsket om å være viktig, oppsiktsvekkende, nøktern og - på et eller annet nivå - underholdende. Det gjør den.