|
The Saint (1997)
Simon lever et liv uten venner, uten kvinner, uten et hjem og uten navn. Han flykter fra sin fortid - en barndom på et tyrannisk barnehjem. Han er følelsesløs og kald, med et eneste mål i livet: At hans mange brekk skal føre bankkontoen i Sveits til en saldo over $50 mill. Etter dette er planen å slutte. Hans største brekk hittil skal hjelpe ham til å nå målet: Han skal stjele tegningene til en maskin som kan skape kaldfusjon fra en professor ved universitetet i Oxford. Oppdragsgiveren er en utfordrer til det russiske presidentskapet. Man professoren viser seg å være en meget sjarmerende kvinne, og følelser dukker opp i helgenen som han ikke har vært i besittelse av siden tiden på barnehjemmet...
The Saint er løst basert på 60-talls TV-serien med Roger Moore i hovedrollen. Men denne gang er ikke helgenen en utpreget elegang brite, men en kameleonsk kjeltring med amerikansk aksent. Val Kilmer spiller helgenen, og gjør det overraskende godt. Mens jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg John Malkovich eller Gary Oldman i tittelrollen, er det svært lite vanskelig å slå seg til ro med Kilmer som helgenen når rulleteksten kommer til syne. Vi har med å gjøre en skuespiller som fungerer godt i de mange forkledninger, om han ikke er fullt så god når han spiller helgenen uten forkledning. Elisabeth Shue gjør også en meget imponerende figur i en heller lite takknemmelig rolle, og sammen klarer de å gjøre filmen til en sjarmerende opplevelse. Handlingen er svært konvensjonell og
forutsigbar. Helgenen har mange finurlige apparater og hjelpmidler som
bringer tanker til bake til 60-tallets The Saint og Mission:
Impossible samt utallige Bond-filmer. Mye av handlingen er lagt til
Russland, og innfallsvinkelen er særdeles amerikansk, men pytt, pytt.
Det hele fungerer etter hvert, med fartsfylte jaktscener og stadige
forsvinningsnummer. For ikke å snakke om en ganske så søt og
overbevisende romanse. Helgenen er tilbake og bringer med seg sin sjarm
og intelligens - noe mer har han heller aldri hatt.
|