Simon Birch (1998)

"Dramatisk, men enkel. Varm, men tidvis triviell"

	Regi: Mark Steven Johnson	Produksjonsland USA Genre Drama Norsk tittel Simon Birch Spilletid 110 minutter
	Produksjon: Laurence Mark Roger Birnbaum
	Manus: Mark Steven Johnson John Irving (fra hans bok)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Simon Birch	Ian Michael Smith	½
Joe Wenteworth	Joseph Mazzello
Rebecca Wenteworth	Ashley Judd
Ben Goodrich	Oliver Platt
Reverende Russell	David Strathairn	½
Grandmother Wenteworth	Dana Ivey	½
Adult Joe	Jim Carrey	½

Handling/Kritikk

Simon Birch er en hjertevarm, klassisk fortalt historie om vennskap, barndom og behovet for foreldre. Den har sin styrke i sin jordnærhet og sin naturlighet gjennom sine karakterer. Men den trår feil ved noen avgjørende anledninger, som svekker totalinntrykket.

En skuffende feil er hvordan filmen bygges opp mot noe den ikke leverer. Den ønsker å rammes inn i en magisk stemning - i Forrest Gump-stil om du vil. Den er i virkeligheten langt enklere å fordøye enn som så. For dette er ikke i like stor grad en historie om en unik gutt, som den er en historie om hvordan guttens beste venn oppfatter vennskapet de to hadde. Joseph Mazzello spiller den farløse 12-åringen som finner sin beste venn i lille Simon, en gutt med en liten kropp og en liten sjanse for å vokse opp. Legene ga ham maksimalt en uke, nå er han tolv år, og ønsker å tro at han er guds verktøy. Foreldrene hans greier verken å være glad i ham eller stolte av ham, og for ham er moren til Joe også hans egen morsskikkelse.

Historien er dramatisk, men enkel. Varm, men tidvis triviell. Det mest interessante forblir vennskapet mellom de to guttene, og hva det betyr for Joe. Joseph Mazzello, en unik skuespiller som har sitt foreløpige livsverk i den glimrende Radio Flyer (1992), beviser igjen hvilket massiv av følelser han kan romme - selv om han er noe ujevn og tidvis distansert i denne filmen. Mazzello er best med det realistiske materialet. Han er mindre komfortabel med scener som vil fremstå som en blanding av magisk/komisk tilfeldighet. Slike scener, som fungerte så glimrende i den nevnte Forrest Gump, fungerer ikke så godt her fordi det er som rendyrket drama at denne filmen har sin styrke.

Vi presenteres for et knippe interessante karakterrelasjoner. Moren, spilt av den underhyllede Ashley Judd, er med på å gi filmen den jordnære varmen den tidvis inneholder. Men hun blir for tidlig kuttet av. En annen av filmens mest interessante forhold er Joes søken etter sin biologiske far. Dette er en utviklingslinje med stort potensiale, som dessverre ikke blir fulgt opp mot slutten.

Simon Birch er en gledelig liten historie, som regissør Mark Steven Johnson dessverre ikke makter å strekke opp mot sitt potensiale. Den ønsker å filosofere, gi oss vital livserfaring samt gi oss magiske øyeblikk. Den gir oss bare en enkel men god, nesten-dyptgående dramafilm.

Copyright © 14.12.99 Fredrik Gunerius Fevang