film

reviews









 

The Texas Chainsaw Massacre (1974)

Regi:
Tobe Hooper
Produksjonsland
USA
Genre
Grøsser
Norsk tittel
Motorsagsmassakren
Spilletid
83 minutter
Produksjon:
Tobe Hooper
Manus:
Kim Henkel
Tobe Hooper


Rolleliste:

Karakter Skuespiller Vurdering
Sally Marilyn Burns ½
Jerry Allen Danziger ½
Franklin Paul A. Partain ½
Kirk William Vail ½
Pam Teri McMinn ½
Hitchhiker Edwin Neal ½
Old Man Jim Siedow ½
Leatherface Gunnar Hansen ½

 

Handling/Kritikk

Tobe Hoopers The Texas Chainsaw Massacre er en sterkt overvurdert kultklassiker som ikke byr på stort annet enn en rekke statiske (og sjelden fryktinngytende) bilder og lyder av motorsager og hylende jenter. Filmen er god teknisk, budsjettet tatt i betraktning ($350 000), og innledningsvis fortoner den seg lovende gjennom glimrende, illevarslende kameraføring og lyssetting. Det er også et par skremmende scener her. Våre to turreisende venner plukker tidlig opp en haiker som viser seg å være mer eller mindre forstyrret. Denne scenen er genuint skremmende fordi stemningen i den er så fylt av uvisshet. Haikeren er mystisk og farlig. Vi vet ikke riktig hva han kan stå for eller utrette. Mot slutten av filmen er The Texas Chainsaw Massacre dog det direkte motsatte av dette. Da dreier hver eneste scene seg om at den gale Leatherface jager våre «snille» venner rundt omkring med en motorsag. Vi vet hvordan alle disse scenene kommer til å ende, og dermed er de sjelden skremmende. De fremstår som statiske og stereotype.

Det er heller ikke stort å hente på det tematiske planet. Filmen påstår å være inspirert av en sann historie, noe vi i og for seg kan bry oss mindre om. Som tilskuer vil man helst vite grunnen til at karakterene oppfører seg som de gjør, og man vil gjerne se kompleksiteten deres, om ikke hele tiden, så i det minste tidvis. Den morderiske familien i The Texas Chainsaw Massacre blir riktignok skildret med et knippe særegne eiendommeligheter, uten at det blir til annet enn kuriosa. En montasje av hylende jente i ulike vinkler og utallige bilder av ulike måter å holde en motorsag på, er dessverre ikke skremmende. Og filmen byr ei heller på særlig eksplisitte scener hva motorsagbruk angår. Og når det verken er ekkelt, støtende eller skremmende, så bør det være dyptgående. Men ikke en gang hensynet til produksjonsåret kan gjøre dette til annet enn en på sitt beste middelmådig grøsseropplevelse. Som de fleste andre i denne sjangeren.

Copyright © 5.1.00 Fredrik Gunerius Fevang