Try Seventeen (2002)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Jones	Elijah Wood
Jane	Franka Potente	½
Lisa	Mandy Moore
Steve	Chris William Martin	½
Ma Mabley	Deborah Harry
Blanche	Elizabeth Perkins	½
Brad	Aaron Pearl

Handling/Kritikk

En av Hollywoodhistoriens mest talentfulle barneskuespillere, Elijah Wood, kan nok enkelt hevdes å med vellykkethet ha tatt steget opp til den harde voksenskuespillerverdenen gjennom sin sentrale rolle i Lord of the Rings-trilogien. Men Try Seventeen viser til en viss grad at til tross for Woods svært ømfintlige valg av roller, så har han ikke riktig funnet en type av disse hvor han kan få vist sitt usedvanlige følelsesregister og rollefordypning. Try Seventeen er forsåvidt et godt forsøk. Den er en formmessig forsøksvis kreativ (livlig og smakfull, men aldri brilliant), og har et manus som faktisk bryr seg om rollefigurene. Den har vett nok til å ikke gå for de billige løsningene, men sjarm nok til å også slippe sine karakterer løs.

Tredjereisregissør Jeffrey Porter regisserer med raffinert humor og med deilig sans for kameraet, men tross dette har han store problemer med å finne en balansegang mellom sin løsslupne filmstil og hans noe overproporsjonerte tematiske linje (seksualitet og oppvekst kan vanskelig være så traumatisk som dette). Premissene for de interessante rollefigurene er godt lagt til rette, men Try Seventeen sliter med å guide de i land på en overbevisende måte. Unntaket er en usedvanlig frisk homofil, "trigger-happy" kunstner/bilmekaniker (i Aaron Pearls skikkelse). Han er dristig og sentimental på samme tid, og streber ikke etter å finne motivasjon for sine handlinger. Nettopp dette blir Elijah Wood (og delvis hans to kvinnelige medskuespillere) sitt problem. Han er sjarmerende og veltilpass i de fleste scener (godt å endelig se ham få litt utløp for sitt komiske talent), men finner ingen dybde i sin rollefigur, ingen virkelig motivasjon for hans væremåte. Noe som gjør at Try Seventeen i avslutningsfasen flyter (riktignok behagelig) på overflaten, men uten å virkelig kunne engasjere på mer enn et relativt overfladisk plan.