The Lord of the Rings:
The Fellowship of the Ring (2001)

Etterfulgt av: The Lord of the Rings: The Two Towers (2002)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Sam Gamgee	Sean Astin	½
Boromir	Sean Bean
Galadriel	Cate Blanchett
Legolas	Orlando Bloom
Pippin	Billy Boyd	½
Bilbo Baggins	Ian Holm	½
Gandalf	Ian McKellen
Saruman	Christopher Lee
Merry	Dominic Monaghan	½
Aragorn	Viggo Mortensen
Gimli	John Ryhs-Davies	½
Arwen	Liv Tyler
Elrond	Hugo Weaving	½
Frodo Baggins	Elijah Wood

Handling/Kritikk

Den massive, betimelig pompøse første delen av trilogien som representerer filmatiseringen av J. R. R. Tolkiens kultbok "The Lord of the Rings", er alt annet enn reservert og konsis idet den talentfulle newzealender Peter Jackson både gaper og raver høyt i sitt ambisiøse forsøk på å smelte seriøst drama såvel som fantastisk barneeventyr sammen til (en av) tidenes største studiofilm(er). Og tatt i betraktning av hans kunstneriske integritet lykkes han langt på vei. Først og fremst gjennom sin hengivne, klassiske narrative oppbygning og storslåtte tekniske produksjon.

Førsteprioritet ser fornuftig nok ut til å ha vært å gjengi Tolkiens fantastiske, mytologiske eventyrverden med størst mulig presisjon. Respekt for kilden er alltid en fordel (og med dette eksponerte verket, nærmest en betingelse), men neppe til overmål, og Jackson balanserer en fin linje her. Tidvis er dette ubeskjedent langvarige verket både omstendelig og brautende, idet han fokuserer på koreografi over spenning og komponerer bilder med omhyggelig pretensiøs presisjon. Fallhøyden er stor, men det er også viljen til å lykkes, og når Jackson lar Tolkiens komplekse karakterunivers være drivkraften, blir dette både usedvanlig engasjerende og svært spennende.

Jacksons dyktighet er avgjørende, mest evnen til å balansere på rett side av pompøsitetens avgrunn. Han mestrer den utvilsomt vanskelige kombinasjonen mellom barnlig eventyrfilm og seriøst spenningsdrama neste fullkomment, og bygger sine mytologiske superhelter med snedig ærbødighet. Rollene er stort sett glimrende besatt (dynamiske McKellen/Mortensen og deilig stiliserte Holm/Lee), men både Orlando Bloom og Elijah Wood har problemer. Førstnevnte med å gjøre sin fordums figur troverdig, sistnevnte med å finne nok kraft til å gi sin Frodo vitalitet. Filmen er best når den glimrer med kildens kompleksitet og mangfold, og Jackson er også i stand til å skape et par gripende dramatiske høydepunkter (Gandalv, Boromir), samt veldoserte slagscener som byr på en god dose spenning. I disse scenene er filmens pompøsitet både velbegrunnet og delikat, og det er gjennom disse sekvensene filmskaperne klarer å dempe det faktum at dette, når alt kommer til alt, er en uferdig fortalt historie som stoppes etter tre timer ved å knyte sammen løse tråder så pent og pyntelig de kan.