|
|
Dead Man Walking (1995)
Nonnen Helen Prejean tar på seg oppgaven å møte den dødsdømte Matthew Poncelet på slutten av hans tid i fengselet. Hun møter en mann hvis siste seks år har gått med til tanker om døden, og hun må hanskes med ambivalente følelser hos seg selv når hun møter Poncelets familie og hans offers foreldre.
I Tim Robbins' regidebut Dead Man Walking kan man skimte en lignende ærlighet som man kan se hos skuespilleren Robbins. Det er en stor positiv faktor for filmen at man gjennom dens form og fart kan konstatere: "Its by Tim Robbins, alright". Boken Dead Man Walking er basert på, er av samme navn som filmen og skrevet som en delvis selvbiografi av nonnen Helen Prejean - i filmen spilt av Susan Sarandon. Ut fra rapportene sies det at boken skal være meget god, men dette er en type historie som mange regissører ville finne vanskeligere å lage god film av enn god litteratur. Nettopp her kommer Tim Robbins' personlighet inn i bildet. Hans sterke dog enkle forhold til følelser på film i skuespillerkarrieren er delikat overført til Dead Man Walking når Robbins tar på seg jobben som regissør. Dead Man Walking har ingen annen intensjon enn å gjenfortelle Prejeans historie i bilder og lyd. Filmen har ingen nykker og viser ingen vilje til å ta parti for noen av sidene. Den vil fremstå som et dramatisk dokument av mennesker med ekstreme opplevelser - supplementert av førsteklasses skuespill klarer den dette. Endel filmatiske virkemidler i oppbygningen
skaper en forventning hos seeren om at denne filmen er om den
dødsdømte fangen som vinner friheten tilbake. Men i den siste
halvtimen legger ikke filmen skjul på at han ikke vil klare
dette. Allikevel føler seeren seg tilfreds med situasjonen -
uten å behøve å favorisere noen av sidene. Det sterke med Dead
Man Walking er ærligheten. Representert gjennom filmskapernes objektive
vinkling, samt gjennom skuespillet til Tim Robbins, Susan Sarandon og Sean Penn. Sistnevnte
stadfester sin posisjon som sin generasjons beste Marlon Brando-etterfølger.
Sarandon vinner en fortjent første Oscar-statuett - mens nominerte Sean Penn
tapte for Nicolas Cages prestasjon i
Leaving Las Vegas.
|