|
|
|
|
 |
Eraserhead (1978)
"(...) mest en students eksperimentelle lek med filmmediet"
Til tross for at den av enkelte er geniforklart som David Lynch sitt springbrett til kultstatus, fremstår Eraserhead mest som en students eksperimentelle lek med filmmediet. Tydelig inspirert av Buñuels vesle mesterverk Un Chien Andalou (1928) forsøker Lynch seg på en vanskelig kombinasjon av tematisk dybde i surrealistisk innpakning med grøssereffekt. Han lykkes bare stykkevis, og Eraserhead blir aldri stående som noen god helhet. Slående spesialeffekter gir tidvis treffende grøss, og hovedpersonen er tematisk interessant (og blir langt på vei rasjonalisert i fortellingen), men Lynch er oftest for opptatt av å leke seg med andre virkemidler til å konsentrere seg i nødvendig grad om dette. Stilistisk er filmen mer uryddig og mindre visuelt smakfull enn de stilistisk lignende avant-garde-filmene fra 20- og 30-tallets Europa. Lynch benytter seg i mindre grad av ulogiske narrative klipp og i større grad av flytende og illusjonære tematiske reisverk (som en rekke drømmescener). Men det tematiske er sjelden velpoengtert, og selv om Lynch har laget et knippe visuelt slående scener her, er det hele overraskende urytmisk til poetisk film å være. Copyright © 25.12.99 Fredrik Gunerius Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
