Stephen Frears' tolkning av Nick Hornbys glimrende 'gutteroman' er overraskende vellykket. Overraskende fordi utgangspunktet for filmatiseringen var å flytte Rob Gordon fra London til Chicago. Mange forventet at Hornby ville motsette seg dette, men briten Frears er i stand til å ta meg seg noen biter av de britiske særegenheten over Atlanteren. Etter en stund tenker vi ikke så mye på problemstillingen London/Chicago, hvilket tyder på at filmskaperne har gjennomført en vellykket metamorfose. Med det er også andre grunner til at filmen virker. En av dem er fortellerstilen, hvor hovedpersonen selv er fortelleren som henvender seg direkte til kamera. Dette er en morsom, men vanskelig måte å fortelle på, ettersom det innebærer narrativt surrealistiske bilder. Frears løser det dog glimrende, med god hjelp av en svært opplagt John Cusack. De to har som kjent arbeidet sammen tidligere (i den noe overvurderte The Grifters), og det er tydelig at Cusack trives under Frears ledelse. Rollene som Rob Gordons to platesjappe-kompiser er også godt besatt, og tilfører mye av det humoristiske krydderet filmen trenger. Dermed er alt på plass for Hornbys velformulerte og lett gjenkjennelige historie om musikk, kvinner og alt det andre som følger med å være ung mann på 90-tallet.