|
JFK (1991)
Statsadvokaten Jim Garrison blir, som resten av verden, sjokkert over nyhetene om at USAs president John F. Kennedy ble skutt i sin åpne bil under en parade i Dallas den 22. november 1963. Garrison, som resten av verden, anser også saken for avsluttet da myndighetene pågriper en mann, Lee Harvey Oswald, for mordet. Oswald blir kort tid etter pågripelsen skutt ned og drept, så ingen rettsak ble holdt. Tre år senere kommer Garrison igjen til å vie saken sine tanker. Da går det opp for ham hvilken bløff det hele ser ut til å være...
Oliver Stones JFK er like mye en biografisk beretning om Jim Garrison (som selv spiller en liten rolle i filmen) som en film om mordet på John F. Kennedy. Den er et omfattende verk, nøyaktig og granskende ned til minste detalj, og den har et tema og et budskap med et skremmende omfang. Stone har som så ofte et tydelig budskap, og her er det et viktig sådan. Han har gjort det ved hjelp av relativt tradisjonell fortellende filmform, som riktignok er nært beslektet til dokumentarfilmen. Kanskje er dette filmens aller største styrke, for dens evne til å fremstå dokumentaristisk og detaljert gjør det vanskelig å ikke på et eller annet plan tro på historien. Det er hva Stone ser ut til å ha opplevd etter å ha satt seg inn i Garrisons bok, og hans ærend med JFK er å påvirke et stort kinopublikum. Sannheten om mordet på Kennedy har naturligvis aldri kommet frem, og dermed harJFK to sterke egenskaper på karakterplan: a) Mystikken flere av de etterforskede bærer med seg (som f.eks. Oswald, Clay Shaw, Colonel "X" og Dean Andrews), samt b) Ærligheten og stoltheten til hovedpersonen Jim Garrison i Kevin Costners skikkelse. JFK er en film som søker sannheten og ikke legger skjul på det. Det er en smått propagandistisk film som vil sette fingeren på både hvor annerledes USA kunne sett ut i dag dersom Kennedy hadde fått lov til å gjøre ferdig arbeidet han påbegynte, og også hvilken makt det ligger i krig. Med en spilletid på 188 min er JFK
ingen underholdningsfilm. Her er det budskap som gjelder, men Stone gjør
også en god jobb med å portrettere
Garrison som person. Noe av det mest
imponerende er hvordan filmen makter å holde tilskueren fokusert i tre timer.
Fine skuespillerprestasjoner er det flust av. Gary Oldman, Tommy Lee
Jones (Oscar-nominert), Donald Sutherland og John Candy byr på en mystikk og usikkerhet som gir filmen god dynamikk,
mens
spillere som Michael Rooker og Joe Pesci er imponerende energiske.
|