Mission: Impossible II (2000)

Preceded by: Mission: Impossible (1996)
Succeeded by: Mission: Impossible III (2006)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Ethan Hunt	Tom Cruise
Sean Ambrose	Dougray Scott
Nyah Nordolf-Hall	Thandie Newton	½
Luther Stickell	Ving Rhames	½
Hugh Stamp	Richard Roxburgh	½
John McCloy	Brendan Gleeson	½
Mission Commander Swanbeck	Anthony Hopkins	½
Dr. Nekhorvich	Rade Serbedzija	½
Wallis	William Mapother	½

Handling/Kritikk

John Woo og Brian De Palma er begge regissører som er opptatt av  mulighetene i filmstil. Begge er ansett for å være kunstnerisk kompetente, og har således opparbeidet seg et auteurrykte i industrien. Forskjellene mellom dem er allikevel betydelige. Kanskje mest hva allsidighet angår. På dette punkt, hvor De Palma er forsøksvis løssluppen, er Woo en innbitt  perfeksjonist og finpusser av sin, etter hvert, meget karakteristiske filmform. Inne i denne formen plasserer han også sin nyeste film, Mission: Impossible II.

De Palma gjorde Mission: Impossible i 1996, den første spillefilmen basert på Bruce Gellers TV-serie. Avstanden til De Palmas film er stor, og avstanden til 60-tallsserien er større. Og dersom Woos film ikke hadde vært så unikt engasjerende, kunne man meget vel ha latt seg irritere av dette. Av at Ethan Hunt ikke lenger bare er en meget intelligent oppfinner og forsvinningsaktør, men også en mester i diverse asiatiske kampsporter (og dét fra et utgangspunkt sittende på en motorsykkel).

Fra et ideologisk 'M:I-historisk' synspunkt kan man beklage at Woo forvandler den teknologiske spenningsserien til en pompøs actionorgie, men på den annen side er formularen Woo definerer her meget god. Den skaper en mer moderne helt, og i Tom Cruises skikkelse, er Ethan Hunt en James Bond-inspirert superhelt i det 21. århundrets ånd. Både i sitt forhold til kvinner og i sitt lynne er Cruise-karakteren modernisert. Noe som kommer effektivt til syne gjennom romansen mellom Cruise og Newton. Denne er hele tiden en sentral utviklingslinje, og ikke bare et manusbundet tillegg mot slutten av filmen. Newton og Cruise gjør affæren sin meget troverdig også, hvilket gir filmen en brukbar emosjonell dybde som Woo neppe bør tilskrives hele æren for. For skuespillet er dynamisk, og da naturligvis i første rekke av Cruise, som er akkurat så kommanderende som en superstjerne skal være.

I tråd med sin egen historikk, balanserer Woo sitt pompøse verk hårfint mellom det geniale og det tåpelige. Manuset, av Robert Towne, er drivende og suspensefylt. Det er riktignok proppet av logiske brister, og med kritiske øyne kan man arrestere filmen for å være urealistisk til fingertuppene. Men i så tilfelle har man ikke akseptert rammebetingelsene Woo har lagt, at dette er eventyr blandet med agentfilm - moderne action på høyt nivå.

Copyright © 30.8.2000 Fredrik Gunerius Fevang