








|
 |
Red Dragon (2002)
    
|
Regi:
Brett Ratner |
PRODUKSJONSLAND
USA |
GENRE
Thriller |
NORSK
TITTEL
Den
røde drage |
SPILLETID
124 minutter |
|
Produksjon:
Dino De
Laurentiis
Martha De Laurentiis |
Manus
(basert på boken av Thomas Harris):
Ted Tally |
Handling/Kritikk
Til
tross for at Thomas Harris' forfatterkarriere har utviklet seg til
kun å bestå av en merkevare skapt av Hollywood, skal man ikke devaluere de
mesterlige rollefigurene hans av den grunn. Og Red Dragon,
overraskende nok regissert av den ikke utelukkende imponerende Brett
Ratner, er tross alt også Harris' første roman i serien (fra 1981).
Man kan kanskje lett la seg forvirre av mangelen på kronologi i
filmserien om Hannibal Lecter (dette er fortsettelsen av
Hannibal
som kom som nummer to, mens den første filmen, The
Silence of the Lambs, kommer sist i handling), men dette kan
muligens vel så mye komme av filmskapernes overdrevne tro på Anthony
Hopkins evne til å både endre utseende og oppførsel som følge av
rollefigurens stadig nye alder og til å sørge for at Lecter til enhver
tid fremstår som den iskalde, kalkulerende "kryper-under-huden"-psykopaten som
han var i Jonathan Demmes film. Problemet er langt på vei at Hopkins
her kun kopierer seg selv (mens Norton kopierer Jodie Fosters rolle, og
går i søvne gjennom det hele). Mye av skylden må legges på Ratners
manglende evne til å skape en egen stemning og til å dytte litt på
grenser her og der i stedet for å "walk the straight road", som det
heter på utenlandsk.
Dante
Spinotti har fotografi, og hans stilistiske sans bidrar til filmens
gjennomgående behagelig mørke uttrykk, men Ratner klarer ikke å
utnytte manusets ofte gode potensiale og få det beste ut av hovedpersonene. Unntaket er Ralph Fiennes i rollen som Francis Dolarhyde.
Den smått aristokratiske briten makter å kombinere sin stilfullhet med
Dolarhydes utvilsomme stilløshet på en imponerende måte, og skaper med
det en
særegent farlig men sårbar karakter.
I
scenene med Dolarhyde (og da kanskje særlig i de fantastiske scenene
Fiennes og Emily Watson har sammen) samt et knippe forfriskende Philip
Seymour Hoffman-scener er Red Dragon høyinteressant og levende.
Interessant er den forsåvidt hele veien, men ikke alltid like
vital. En regissør med mer personlig preg (og kanskje med annen
skuespillererfaring enn med Chris Tucker og Jackie Chan) ville muligens
fått mer ut av både Hopkins og de mange scenene som her fremstår
som mekaniske. Det skal i alle fall ikke stå på potensialet i Thomas
Harris' rollefigurer.
|
|