|
|
|
|
 |
Thelma & Louise
(1991)
Denne 90-tallets roadmovie er mest effektiv gjennom sin tematisering av feminisme og sin kritikk av det mannsdominerte samfunnet. Thelma og Louise er venninner som nærmer seg overgangsalderen, og som føler seg trøtte på måten de lever på. Allikevel har rutinene deres gravd seg dypt inn i dem, og de fortsetter å leve deres utilfredsstillende liv i en mindre amerikansk by. Thelma jobber som servitør, og blir undertrykket av mannen sin. Louise jobber som servitør, og er ikke i stand til å gjengjelde kjærligheten som kjæresten Jimmy utstråler. Når de to reiser sammen på en biltur, åpnes mulighetene for deres lysters utspring. To bundne kvinner får smaken på frihet, og nekter å la den gå. Thelma & Louise har en uforbeholden styrke i dette temaet. Men filmen er også en engasjerende historie. Den beksriver vennskapet mellom de to på en strålende måte - naturligvis ved hjelp av Davis' og Sarandons gode samspill. Og selv om den er en kvinnefilm, har den hentet inspirasjon fra klassikere som Easy Rider og Bonnie & Clyde. Man klarer å gi karakterene noe av den samme hjelpesløshet og rotløshet som finnes i disse filmene. Deres visshet om at det de gjør er galt, deres ønske om at det hele skal ta slutt, men samtidig deres uvillighet mot å returnere til slik det var før. Regien er ved Ridley Scott, en av disse mainstream-regissørene som passer omhyggelig på å holde seg innen mainstream, men som gjerne vil opparbeide seg et rykte som selvstendig alternativ regissør. Scott som debuterte med den sjarmerende The Duelists (1977), er mest kjent for Alien (1979) og Blade Runner (1982). Det gjennomgående er at han alltid ønsker å se sitt tema som det mest engasjerende, hvilket han enkelt gjør med Thelma & Louise. Filmen er amerikansk til det ytterste i produksjonsdesign, men den forholder seg kritisk til det meste den berører. Scott ønsker å skape debatt, og det ømfintlige amerikanske publikummet innfrir ønsket hans. Men Thelma & Louise er aldri i nærheten av å skape noen slags revolusjon - verken filmatisk eller tematisk. En god filmfortelling presenteres sammen med et godt tema. Og skuespillet setter prikken over i-en. Best er Geena Davis og Brad Pitt, og særlig i deres scener sammen. Men den største styrken ligger naturligvis i Davis og Sarandons samspill. Michael Madsen er også engasjerende, mens Harvey Keitel trenger mer screentime dersom han skal gjøre seg spesielt bemerket som 'snill'. Copyright © 2.2.1998 F G Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
