Born on the Fourth of July (1989)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Ron Kovic	Tom Cruise	½
Charlie	Willem Dafoe
Donna	Kyra Sedgwick
Mr. Kovic	Raymond J. Barry
Steve Boyer	Jerry Levine	½
Timmy	Frank Whaley	½
Mrs. Kovic	Carolina Kava	½
News Reporter	Oliver Stone	½
Recruiting Sergeant	Tom Berenger	½
Tommy Finnelli	Rob Camilletti	½
Young Ron	Bryan Larkin	½
Tommy Kovic	Josh Evans	½
Billy Vorsovich	Stephen Baldwin	½
Legion Commander	Ed Lauter	½
Infantry Colonel	Dale Dye	½
Marine Major	John Getz	½
Vets	Tom Sizemore Michael Wincott	½
Platoons	Billy Baldwin James Le Gros William R. Mapother	½

Kritikk

Oliver Stone fortsetter å gi uttrykk for sin sympati til deltakere i Vietnam-krigen med Born on the Fourth of July. En biografisk film basert på Ron Kovic selvbiografiske bok. Men denne gangen mislykkes han i å skape det engasjementet han gjorde med Platoon, og han mislykkes med å gi filmen den slagkraft han gjorde med Talk Radio året før. Born on the Fourth of July er tvert i mot en oppblåst og oversympatiserende film som bortsett fra å være "fin" og realistisk og vakkert skildret og alt det der, er ganske kjedelig.

Filmen er på sitt mest blærete når Stone via Tom Cruise legger all skyld for Vietnam-krigen på den amerikanske regjeringen, mens han lovpriser det amerikanske folket - altså ‘the american way’, den ytterst dype nasjonalfølelsen, modigheten og samholdet. Det hele skaper slett ingen forakt til en gammel og for lengst avgått amerikansk regjering. Filmens lovord om det amerikanske folket er muligens et høydepunkt for de amerikanske tilskuerne, men det gjør ikke særlig inntrykk på oss andre. Det oppbrukte temaet skaper i stedet en følelse av kjedsomhet idet tilskueren sitter i alt for lang tid for å se på det forutsigbare filmen kommer med. Og da mener jeg ikke bare historien, som er basert på Ron Kovics egen bok og som det heller ikke er grunn til å kritisere, men jeg tenker på en rekke filmatiske feilgrep som er med på å gjøre filmopplevelsen stadig mer oppblåst. Stone gir oss nesten to og en halv time med film, noe som er altfor mye og allikevel altfor lite fordi han greier ikke å komprimere sammen det meget omfattende narrative materialet han ønsker å ha med. Han har to muligheter: a) kutte ned på narrasjonen, f. eks ved å inkludere noen færre politiske vitnesutsagn eller noen færre karakterer, eller b) øke filmens spilletid slik at han har mulighet til å gi mer dybde til alle handlingsplanene han tar med. Det siste velger han blant annet å gjøre med storsatsingen JFK i 1991. I Born on the Fourth of July blir dog Stones valg lite overbevisende, men filmen vant likefullt Oscar for best filmklipp (!?).

Born on the Fourth of July er dog ikke helt blottet for interessante observasjoner, men de dramatiske høydepunktene har Stone gjort for lite ut av - slik som f. eks scenen der Kovic forteller Wilsons foreldre om hvordan sønnen døde. Det dramatiske potensialet i seg selv er utvilsomt høyt, men Stone velger å fokusere for lite på å utnytte det. Born on the Fourth of July blir derfor dessverre veldig mye budskap og idealisme, og desto mindre filmatisk kvalitet. Musikkarrangementet er utvilsomt et av John Williams’ svakeste, og Tom Cruises bravura-forestilling kan ikke gjøre noe med det.