|
|
|
|
 |
The Big Lebowski (1998)
Review (English) The Coen brothers have been just a fraction away from creating a real masterpiece with their last few films. The Big Lebowski is another such example. As with Fargo (1996), they base their story on exentric characters facing an unknown criminial situation. Both movies are heavily satirizing the environments they depict, which have always been one of Joel and Ethan's strengths as filmmakers. They also write fun characters, often characters with seemingly low self-esteem who struggle to find their place in society. And The Big Lebowski provides lots of great fun, even if the crime story included is neither particularly interesting nor suspenseful, and even if the Coens' many surrealistic dream sequences is never really given any other than a strictly comedic function. The best of what The Big Lebowski has to offer are the brilliant character portrayals. Jeff Bridges, a highly competent dramatic actor in films such as Fearless, demonstrates that he has inherited his late father Lloyd's comedic talent. The stylish and effortless acting by Bridges junior, who doesn't look the fifty he's approaching, is one of the film's best assets. He is complemented by fine performances by John Goodman and an underused Steve Buscemi, whereas Coen favourite John Turturro turns up for a brilliantly stylized cameo. The Coen brothers are so determined and enthusiastic that it's hard not to be impressed by their effort. Their position in the movie scene is important, because they strive to explore everything the film medium can offer. They implement and explore, and probably won't stop until they've hit the jackpot. They're not quite there yet, and The Big Lebowski is neither more creative or funnier than their two previous films, Fargo and The Hudsucker Proxy, but it's another proof that versatility, humour and surrealism is combinable with the most banal narrative form. The Coens take hold of some of the most challenging aspects of filmmaking and make them available for the most ordinary viewer. That takes both courage and skill.
Review (Norwegian) Coen-brødrene har med en rekke av sine siste filmer vært små brøkdeler fra å lage virkelig genistreker. The Big Lebowski er nok et slikt eksempel. Som med Fargo (1996) baserer de historien på eksentriske karakterer som må hanskes med en ukjent kriminell situasjon. Begge filmene satirerer sterkt over miljøene de portretterer, hvilket alltid har vært en av Joel og Ethans sterkeste sider. Morsomme karakterer skriver de også, ofte med tilsynelatende lav selvtillit og som ikke uproblematisk finner sin plass i samfunnet. Og
The Big Lebowski er mye morsom filmrull, selv om
kriminalhistorien som inkluderes, verken er videre interessant eller
suspensefull, og selv om Coen-brødrenes stadige surrealistiske drømmescener
egentlig aldri får noen annen enn komisk betydning. Aller best er dog The
Big Lebowski gjennom sine glitrende karakterportretter. Jeff
Bridges, høyst kompetent dramatisk skuespiller i filmer som
Fearless,
leverer et sjeldent bevis på at han tross alt er sønn av den
fantastiske, nylig avdøde komikeren Lloyd. Sistnevntes yngste sønn,
som for øvrig langt i fra ser ut som om han nærmer seg de femti, er
stilfullt slapp og mye av beholdningen her. Gode er også John Goodman og
en for lite brukt Steve Buscemi, mens Coen-favoritten John Turturro
selvfølgelig titter innom med en fantastisk, stilisert rolle. Coen-brødrene vil så meget gjerne, og er så bevisst deres arbeid, at man ikke kan unnlate å sjarmeres i senk av forsøket. Deres posisjon i filmverdenen er viktig fordi de har ambisjoner om å gape over så store deler av det rike filmmediet. De implementerer og utforsker, og virker ikke å gi seg i sitt ærend før de har truffet spikeren kontant på hodet. De er riktignok ikke fullstendig nøyaktige nok ennå, og The Big Lebowski er verken mer kreativ eller morsommere enn deres to forrige filmer, Fargo og The Hudsucker Proxy. Men den er nok et bevis på at allsidighet kan kombineres med humor, og at surrealisme kan kombineres med den mest banale form for historiefortelling. Coen-brødrene tar tak i filmmediets mest utfordrende sider og gjør dem tilgjengelige for den mest ordinære tilskueren. Det krever både mot og dyktighet. Copyright © 23.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
